Nok en bløt fornøyelse

Dem har det vært mange av i sommer. Men jeg er litt i tvil, kan man kalle noe en fornøyelse hvis det er så vått at det egentlig bare er et slit? Kanskje man bare kaller det et slit da? I dag tidlig fant jeg nemlig ut at jeg skulle sykle (!) på jobb. Ja, du leste helt riktig. Og det gikk helt fint det. Med tanke på at veien fra Prestegårdsveien og til Storgata har en høy prosent av nedoverbakker, så er det kanskje ikke så rart heller. Det eneste som kunne gått galt var at jeg hadde tryna, men det gjorde jeg jo ikke.

Problemet kom imidlertid da jeg skulle hjem igjen. For når klokka passerte to, da hadde sykene ingen intensjon om å holde tett lenger. Nei, for all del! Da var det bare å slippe ut hagl og regn i store mengder. Det er ingen god kombinasjon med sykkel, merkelig nok. Jeg brukte mange slitne hjerneceller på å tenke på hvordan jeg skulle løse den lille nøtta. Det var jo tross alt sent på arbeidsdagen, så det var ikke så merkelig.

Enden på visa ble å ta med sykkelen på en aldri så liten busstur, og sykle fra bussholdeplassen. Kanskje ikke den løsningen som trengte mest tankekraft for å realiseres, men sånn ble det i alle fall. Det ble en bløt slit. Eller slitsomt bløtt, om du vil.