Samboerskap

Siden onsdag i forrige uke har jeg offisielt blitt samboer. Det er litt hyggelig å være mer enn én i hybær’n, selvom det på en måte er litt mer pes også. Nå kan jeg ikke bare forsvinne og være borte i 3-4 døgn av gangen, nå må jeg ta hensyn til andre enn meg selv. Det er en omvendelsesprosess, men det går faktisk helt fint. Etterhvert kan jeg være borte i litt lengre perioder av gangen likevel, for da er Fixie blitt stor nok til å passe på seg selv, ute.

Det er koselig med en katt i huset. I alle fall når hun ikke biter veldig hardt, eller tror jeg er et tre som hun kan klatre i og kvesse klørne på. Men det er kos når jeg får en liten pusekatt ved siden av meg på puta når jeg skal sove, eller når jeg ser på TV og det plutselig er en labb som slår meg på øret og det lille hodet gnir seg inntil kinnet mitt. I sånne øyeblikk, glemmer jeg lett bort at hun helst vil henge fast i armen min etter bare klørne, for da er hun rett og slett nydelig!