Bloggen min er herved flyttet til www.bratene.net – der kommer alle fremtidige oppdateringer til å finne sted.

I anledning snart fylte 18 år – hvilket skjer 09.11.2007 kl. 08.15 – har jeg bestemt meg for å lage ønskeliste. Ikke fordi jeg forventer å få en masse gaver, men dersom en eller annen skulle føle at de trenger en ønskeliste fra meg.

• Helikoptertur
• iPod nano (den gamle modellen)
• Nike joggesko(Air Equalon+2) + sensor til iPod
• Nikon D80/Nikon D40x
• Speilreflekskurs
• Vinterjakke
• Mobiltelefon
• Sko (som kan brukes i vinter)
• Varme sokker
• Votter og skjerf (SVART eller HVITT)
• Quickcuts-tang
• Bøker
• Penger

Siden onsdag i forrige uke har jeg offisielt blitt samboer. Det er litt hyggelig å være mer enn én i hybær’n, selvom det på en måte er litt mer pes også. Nå kan jeg ikke bare forsvinne og være borte i 3-4 døgn av gangen, nå må jeg ta hensyn til andre enn meg selv. Det er en omvendelsesprosess, men det går faktisk helt fint. Etterhvert kan jeg være borte i litt lengre perioder av gangen likevel, for da er Fixie blitt stor nok til å passe på seg selv, ute.

Det er koselig med en katt i huset. I alle fall når hun ikke biter veldig hardt, eller tror jeg er et tre som hun kan klatre i og kvesse klørne på. Men det er kos når jeg får en liten pusekatt ved siden av meg på puta når jeg skal sove, eller når jeg ser på TV og det plutselig er en labb som slår meg på øret og det lille hodet gnir seg inntil kinnet mitt. I sånne øyeblikk, glemmer jeg lett bort at hun helst vil henge fast i armen min etter bare klørne, for da er hun rett og slett nydelig!

Om bare et par uker det valg, og i år har jeg stemmerett for første gang. Å si at jeg har gledet meg til å få den retten, blir kanskje ikke helt riktig. Men jeg har i alle fall sett frem til det. I motsetning til mange andre, har jeg faktisk planer om å bruke den retten også, da har jeg gjort mitt for å påvirke samfunnet i den retningen jeg mener er riktig. For det verste jeg vet, er folk som bare klager og klager over systemet, storting og regjering – og i tillegg ikke har brukt stemmeretten sin. Idioti, spør du meg.

Det er bare det at det er så himla mange partier å velge mellom. Hele 11 partier prøver lykken i Halden i år, Det betyr i hovedsak elleve forskjellige styreformer, løftepakker, partilister og prioriteringer å velge mellom.

Men det er her jeg blir forvirret, for er det virkelig mulig å være så uenige at man trenger et titalls mulige løsninger på et og samme problem? Det høres mystisk ut i mine ører.

Det er jo en kjensgjerning at de aller fleste finner noe de liker, og noe de ikke liker fullt så godt hos alle partier. Det optimale hadde vært å kunne velge litt fra hvert partiprogram, for så å sette det sammen til den ideelle løsningen. Dessverre kan man jo ikke gjøre det, så da må man finne en annen måte å bestemme seg på.

For eksempel så liker jeg ikke at SV vil utvide skoledagen, men derimot er liker jeg at de vil satse på å bygge offentlige og tidsriktige idrettsanlegg for offentlig bruk i hele landet. Det er flott at Ap vil ha gratis skolefritidsordning, men jeg liker slett ikke tanken på badeanlegg på festningen. Når det gjelder Krf, er jeg ikke helt sikker på om jeg synes den kristne formålsparagrafen bør få lov til å eksistere lenger, men jeg er enig i at yrkesfaglige retninger bør bli mer praktisk orientert.

Jeg mener alternative straffemetoder er en dårlig idé, og det gjør meg litt kritisk til Venstre, men jeg støtter dem fullt i at vi må gi mer til de som trenger det mest. Som et av verdens rikeste land, har Norge elendige veier, det vil SP forbedre. Jeg er helt enig. Men ærlig talt, skal regjeringen bruke millioner på å forske på mordersnegler?

Frp vil jobbe mot tvangsekteskap, hvilket for meg er en selvfølge at de gjør, men jeg har liten tro på at man bør avskaffe vinmonopolene og la det være fri flyt av alkohol i alle dagligvareforretninger. Rett til selvbestemt abort frem til uke 18 er en av RVs kampsaker, den liker jeg ikke. Lovfestet rett til barnehage derimot, den er jeg med på. Jeg har tro på Høyres politikk som sier at det bør skilles mellom kirke og stat, men som sagt er jeg ingen fan av EU.

Alt er et eneste stort kaos av prinsipper og løfter, og jeg har store problemer med å klare å velge ut ett parti i det store mylderet. Aftenposten prøver å hjelpe sånne som meg ved å tilby en valg-test som visstnok skal gi en pekepinn på hva man bør stemme. Men det blir like dumt det, for 25 tilfeldig valgte standpunkter kan da virkelig ikke bestemme mitt parti?

Nei, her må man nok frem med tålmodighet, partiprogrammer, overstrykninsgpenn og en stor dose ork. Jeg skal finne ut hvilket parti jeg er minst uenig med, det må jo bli det ideelle.

- Malin

Det er noe helt eget ved den følelsen man sitter igjen med etter en skikkelig bra leir. Det er igrunn noe helt eget ved å være på leir sånn generelt sett. Sene netter, fjas og tull, overtrøtte fjortisjenter, mange nye bekjentskaper, små betatte blikk, vekking, lite søvn, volleyball, godis, utrolig bra mennesker og slækking. Alt sammen en liten del av den store sammenhengen. Alle små ting som gjør en slik helg helt uforglemmelig. Jeg tror nesten jeg er forelska i leirfølelsen – hvis det går an å påstå det.

En fantabulasistisk helg med mange gode minner som resultat. Igen tvil om at gjentakelsen frister mer enn man kan motstå. Vi sees igjen neste år!

Mulig jeg kan påstå at jeg er ivrig, sosial og engasjert. Derimot kan jeg overhodet ikke skryte på meg å eie så mye som et snev av tålmodighet. Det kan være ganske så frustrerende for både meg selv, og andre i min uniddelbare nærhet. Det være seg én meter unna, eller en tilstedeværelse i min telefonliste – det spiller ingen rolle.

Grunnen til at jeg skriver om tålmodighet, er ganske enkel. I morgen setter jeg meg på nattoget til Bergen med en venninne. Hele ni timer tar turen, og jeg har ikke for vane å sovne i verken bil, båt, fly, buss – eller på tog. Generelt søvnproblemer i transportmidler, med andre ord.

Når det gjelder min (manglende) tålmodighet, så finnes den ved nærmere ettertanke, i enkelte situasjoner. Nemlig når jeg diskuterer. Jeg elsker å diskutere, og er en svimlende dårlig taper. Kombinasjonen er forholdsvis dårlig vil kanskje noen si, og den fører ofte til sene nattetimer.

Togturen i morgen kunne fort ha blitt en slik seanse, men Gunhild har etter 12 år lært seg at det er like greit å gi seg med det samme når jeg begynner å si imot. Og det er klart, at uten en sta motpart, så blir det dårlig med diskusjon. Jeg tror hun har skjønt at Margareth Tatcher’s utsang; ” Jeg er usedvanlig tålmodig så lenge jeg får det som jeg vil til slutt.” , passer meg ypperlig.

Dem har det vært mange av i sommer. Men jeg er litt i tvil, kan man kalle noe en fornøyelse hvis det er så vått at det egentlig bare er et slit? Kanskje man bare kaller det et slit da? I dag tidlig fant jeg nemlig ut at jeg skulle sykle (!) på jobb. Ja, du leste helt riktig. Og det gikk helt fint det. Med tanke på at veien fra Prestegårdsveien og til Storgata har en høy prosent av nedoverbakker, så er det kanskje ikke så rart heller. Det eneste som kunne gått galt var at jeg hadde tryna, men det gjorde jeg jo ikke.

Problemet kom imidlertid da jeg skulle hjem igjen. For når klokka passerte to, da hadde sykene ingen intensjon om å holde tett lenger. Nei, for all del! Da var det bare å slippe ut hagl og regn i store mengder. Det er ingen god kombinasjon med sykkel, merkelig nok. Jeg brukte mange slitne hjerneceller på å tenke på hvordan jeg skulle løse den lille nøtta. Det var jo tross alt sent på arbeidsdagen, så det var ikke så merkelig.

Enden på visa ble å ta med sykkelen på en aldri så liten busstur, og sykle fra bussholdeplassen. Kanskje ikke den løsningen som trengte mest tankekraft for å realiseres, men sånn ble det i alle fall. Det ble en bløt slit. Eller slitsomt bløtt, om du vil.

I’m back again! Yahoo!

Yes, jeg er hjemme igjen. Eller, det er egentlig ikke så yes likevel, for nå som jeg er hjemme, må jeg jobbe. Og da blir det dårlig med late feriedager. Det er kjipt Ellers så kom jeg hjem fra en heller våt affære på Sørlandet i går. En uke med regn gjorde sitt til at et telt ikke var det perfekte oppholdssted. Det er helt sikkert. Men sånn utenom regnet, og to visse mennesker jeg aldri kommer til å snakke med igjen, så var det enhelt fantastisk uke! Skjærgårds er kongebra, og ØY! er ennå bedre!

I løpet av uka har jeg blitt kjent med mange nye, fantastiske mennesker. Det har uten tvil vært en av de bedre “feriene” i mitt liv. Å jobbe i redaksjonen sammen med dere, var bare utrolig morsomt, og ikke minst lærerrikt! Jeg håper vi kan gjenta det neste sommer, alle sammen

PS, Ole Martin hadde bursdag på lørdag, Gratulerer til han! Kjempeglad i deg! Men det vet du joo..

Nå skulle jeg ha skrevet en laaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaang post, hvis jeg skulle fått med alt som faktisk fortejener en plass i den. Men det skal jeg selvfølgelig ikke gjøre. Jeg skal fortelle at jeg nå er blitt til en permanent hybelkanin, og det har jeg tenkt til å være i mange år fremover.

I tillegg til det, er det en liten ting som må få oppmerksomheten i denne korte posten. Jeg har blitt facebook-medlem. Jeg synes egentlig at Facebook er uutholdelig teit, men jeg måtte pent krype til korset likevel. Redaktøren for ei avis jeg skal være med å lage i sommer, var helt bestemt på at hele redaksjonen måtte bruke Facebook for å bli litt bedre kjent. Så, jaja, da er jeg herved blitt Facebookhore jeg også, Andrea. Gratulerer til deg.

Det er i skrivende stund en av de alt for mange, og usannsynlig kjedelig engelsktimene. Og i det jeg sitter og kjeder meg, finner jeg en nettside som fortjener en stor plass på topp 10 lista mi. Den heter så mye som:

Hvafor.no?

Visste du for eksempel at det lengste norske ordet er, minoritetsladningsbærerdiffusjonskoeffisientmålingsapparatur? Og at en skorpion vil klikke og stikke sge selv til døde dersom du heller litt sprit på den?

Virkelig en side som er verdt et besøk!